torsdag 26. februar 2009

I York, i York!

Heisann, ja daa sit eg paa Univerisity of York og skriv. Har vore her sida soendag og skal vere her i ei veke til. Vi er paa studietur med engelskklassen ved UiA, og storkoser oss paa oppdagingstur og shopping i koslege smug med gamle hus. Kvar dag har vi interessante forelesningar med artige britar, som held paa saa lenge at vi knapt rekk noke shopping foer alle butikkane stenger kl17 eller 18. Biletet er frå sightseeing på den gamle bymuren. 

Sidan studiet kan vere ein del av laerarutdanninga var det igaar avsett ein dag til skulebesoek paa britiske barneskular i Bradford utanfor Leeds. Eg og tre andre blei sendt til ein kosleg skule der vi skulle halde presentasjonar for klassar paa 7-10 aar. Me trudde paa foerehand at det var snakk om fire presentasjonar, saa vi oevde inn dramatisering av folkeeventyret "Guten som kappaat med trollet", folkesongen "Kraakevisa" og laga til nokre bilete vi skulle vise fra Noreg. Naar vi kom fekk vi vite at vi skulle ha 8 klassar. Dvs 8 gangar ein halv time! Eg vart skikkeleg utsleten i loepet av dagen, men det var ufatteleg artig :)

Det var deilig aa kjenne at kan laere fraa meg noko. Barna var utruleg soete og var heilt med og stilte spoersmaal. Dei aller fleste hadde etnisk bakgrunn fra India og Pakistan osv. Dei hadde hatt litt om vikingar, saa dei visste litt om Norge, men ikkje mykje. Ingen hadde sett kongefamilien foer, ingen ante kor Norge var i forhold til England osv... Kjekt aa promotere landet litt :)

Vi var skikkeleg populaere. I lunsjen maatte vi gaa gjennom skulegarden for aa hente mat, og alle ungane ropte og vinka og kom bort til oss. I den siste klassen vi var ville alle ha autografene vaare! Foelte meg skikkeleg eksotisk...

Det var synd vi ikkje fekk sjanse til aa observere saa mykje, sidan vi hadde full rulle. Men vi fekk jaffal med oss at disiplinen blant barna var utruleg god. Dei kunne verte livlige og opproemte, men roa seg med eitt daa laeraren sa ifraa. Alle fulgte med og dei stilte gode spoersmaal. Eg har tenkt at eg aldri skal bli laerar, men som ei i klassen sa paa bussen tilbake til York: Eg kunne kanskje blitt laerar i England. (kanskjekanskjekanskje.)

Eit anna aspekt ved den engelske skulen er den fleirkulturelle og multireligioese elevmassen. Det var baade etniske britar, indere, pakistanarar, og sikkert fleire land representert. Det var kristne, hinduar og muslimar om ein annan. Og det fungerte, saa vidt me kunne sjaa.
Og dei var ikkje redde for aa snakke om det. Ein laerar gjekk med kors om halsen, eit par smaajenter gjekk med hijab og dei fortalde villig om sine nasjonal- og religioese drakter daa vi viste fram bilete av norsk bunad.

I Noreg er det politisk korrekt aa skjule saa godt ein kan at ein staar for noko. Aa vere verdinoytral er det beste ein kan vere, for daa stoyter ein ikkje nokon. Eg tykkjer dette er ein feil veg aa gaa i moete med andre kulturar og religionar. Det er fullt mogleg aa respektere andre sine standpunkt medan ein sjoelv har sine eigne...