måndag 10. august 2009

Lureri på Ica Maxi

Då eg skulle handle på Ica Maxi i dag var det avertert med eit stort tikronersmarked. Eg endte opp med ei korg full av stæsj eg strengt tatt ikkje hadde planlagt å kjøpe, men "det er jo så billeg"... Gleda var stor då eg fann tilbudet over: fårepølse til bare 10 kroner pakka! Det plar kosta oppi 40 kroner, så eg tenkte at dette var eit retteleg godt tilbud. 

Men då eg skulle ta eit eksemplar, var pakka vanvittig lettvektig samanlikna med vanleg tyngde... Også i ostedisken fann eg eit tilsvarande døme med lav pris og lite innhald. 
Dei har rett og slett fått med enkelte av  leverandørane på ein "lavpriskampanje" der dei lurar folk til å tru at dei får meir for pengane. 
Sleipt! 

Og endeleg kom sola...


Då, etter månader med ventning på det regnvåte Sørlandet, kom endeleg sola forrige veke for å brune min bleike kropp. Over frå rekreasjon på bystranda. Under frå formiddagsbad i Baneheia. Nydeleg og lett tilgjengelg turområde. I love! Det er heilt fantastisk å gå uti og kjøle seg ned i vatnet, det gjev ei herleg velvære-kjensle, særskild etter veker med jobbing og stress. Men no er jobben ferdig! Jadda! Ei veke til studiestart, og den skal nyatst. Vonar veret held seg der det skal... 

måndag 3. august 2009

Nilsen og co rocka i Ravnedalen

Denne helga var eg på mi største oppleving denne sommaren, utanom ferie og turar: Ravnerock i Ravnedalen, Kristiansand. Eg hadde gleda meg lenge og vel, og fann heldigvis nokon å gå i lag med. Miriam på bildet over og Anne Jorunn på bilde nr. 3. Kjempekjekt! Fredagen fekk vi med oss det kraftfulle jentebandet Katzenjammer og det kommersielle, men dog så fengande showet til Lind, Nilsen, Fuentes og Holm. Det var vanvittig kjekt! Vi stod rett foran scenen og koste oss. Fine låtar, masse folk og opphaldsver gav ei god stemning eg vil hugse lenge.


Det var alt frå meir rocka sangar til balladene deira, og sjølvsagt kom Halleluja-covringa heilt til slutt, då vi nesten begynte å lure på om dei hadde gløymt å ta den med. Det hadde vore litt krise... Ikkje at versjonen er så fantastisk, men fordi det er heile greia med den gjengen, for min del. Ellers tykkjer eg Nilsen var best, som alltid. Vakker røyst! Eg og Anne Jorunn nyt :)

Lørdagen blei eg og Anne Jorunn nærast buande i Ravnedalen frå Thom Hell spelte i 16-tida. Vi fann ein benk og rigga oss med liggjeunderlag, klede, niste, bollar og kjeks. Etter Hell, som er
hel(l)ten til Anne Jorunn, kom Vidar Johnsen og Peter Nordberg. Dei var litt skuff, egentlig. Så små og slaskete kledd... Jaja.

Deretter var det Christiansand String Swing Ensemble sin tur til å setje fart i publikum. Og det var saker. Eg likte stilen og showinga deira. Vokalisten dansa og tok heilt av. Kjekk gjeng! Dei skal visst spele inn album til sitt eige tiårsjubileum og halda konsert i oktober. Få den med deg :)

Så kom det eg egentleg var på Ravnerock for: Marit Larsen.
Ho var søt og sjarmerande, som alltid, og bare lo forsiktig då ein lett berusa mann kom med fornærmande replikkar. Hitane og låter eg ikkje har fått med meg før kom på rekke og rad utan å engasjere kroppen noko meir enn lett gynging. Til samanlikning med Nilsen og co var det ikkje så dansbart, med mindre ein har ein kjærast å henge på, men kosleg var det jo.

Til slutt kom Morten Abel og The September When, over ein time forsinka. Vi gad berre høyre eit par sangar før vi måtte tusle oss i køy for å møte jobbmorgondagen. Eg var interessert i å sjå Morten Abel på scena fordi eg, som nevnt i eit blogginnlegg i fjor, møtte han på filminnspeling av Yohan. Då spanderte han tyggis på meg og greier... wehey.
Gler meg til fleire konsertar til hausten! Neste er studiestartfestivalen på UiA med Datarock og Postgirobygget. Blir nice.

Ostekveld med ny vri

Då eg var heime testa me ut diverse ostar med kjeks, druer, bringebær og honning (!). Det siste innslaget stod ein kokkekompis av bror min for. Interessant. Skikkeleg kosleg kveld med gjengen. Men eg likar framleis ikkje blåmuggost. Og mugla camenbert var litt for... muggen. Men elles var det fint :) Stemning!

onsdag 29. juli 2009

Enevald Flåten om Levende Ord-krisa

Eit tidlegare medlem av Levende Ord, Andreas Glandberger, har intervjua den tidlegare pastoren Enevald Flåten. Trykk her for å sjå videoopptak. Kjenner du ikkje til kyrkjelydskrisa som hende i 2006, fins fleire linkar under videoen på linken som forklarar saken.

Sjå også: - Jeg var i psykisk ubalanse. Artikkel frå vl.no

Då konflikten gjekk føre seg i Levende Ord i 2006 var eg russ. Som medlem av kyrkjelyden var det ei trist oppleving som kom samstundes med andre tøffe ting i livet. Eg fann aldri ut kva og kven som eigentleg var årsaka til det heile, og orka heller ikkje å ta stilling til kven som hadde rett.
Framleis veit eg ikkje heilt kva sanninga var, men det som er sikkert, er at alle partar har lidd. Og korleis Flåten hadde det, kjem godt fram i intervjuet over. Han ber óg om tilgjeving frå menneske som føler seg såra.

For min del opplevde eg eit djupt tillitsbrot til kyrkelyden eg hadde brukt ein god del tid og ressursar på. Men eg opplevde også at det gav nyttige erkjenningar:

For det første: Etter mi oppleving som tenåring var det ein ikkje uttalt haldning eller kultur i Levende Ord om at vi var betre enn andre kristne. Mellom anna fordi vi var så "frie", løfta hendene og hadde tungetale. Krisa fekk verkeleg opp auga mine på dette punktet.
Då eg fekk sommarvikariat i avisa Dagen (no DagenMagazinet) same sommar, reiste eg rundt til ei mengd ulike kristne samanhenger for å dekke stemnene deira. Opplevinga var at Gud var overalt, same kor karismatiske eller lutherske stemnene var.

For det andre: Leiingoppbygginga til "Trosbevegelsen" bør vurderast. Det kjem også Glandberger inn på i intervjuet over. Å gje så mykje makt i hendene til nokre få personar utan eit ope miljø for debatt og tilbakemelding, ber feil veg før eller sidan.

For det tredje: Menneske er menneske. Og menneske gjer feil. Sjølv om enkeltmenneske kan vere kanalar for Guds røyst på ein eller annan måte, kan dei også gjere feil i neste sekund. Eg veit om personar som har mista trua på Gud grunna Levende Ord-krisa, og hadde til tider mine djupe tvil eg og. Men eg har valt å ikkje la kva menneske finn på gå ut over Gudsbildet mitt. Skal Gud kunne lee på seg i denne verda må han nemleg bruke menneske, som er svake.

tysdag 21. juli 2009

DagenMagazinet varer evig

Min kjære forrige arbeidsgjevar med ønske om ein lang sommarferie. Eg er glad eg ikkje har sommarjobb der i år!  

Denne veka har eg faktisk ferie i Øygarden, og bæra er på plass. Nam med eggedosis til! Og nam i fryseren til vinteren. 

Istid 3: ei kinooppleving

Då har eg endeleg fått med meg Istid 3 og til og med sett den i 3D, noko som er mi første 3D-oppleving. Filmen var fantastisk morosam, men eg kan skjøne diverse filmkritikarar som tykkjer det er mindre nytt innhald og meir action enn tidlegare. Dei fleste poenga har vore brukt før, og sidan eg har vore ivirig på å sjå alle trailarane på førehand, var det fleire gongar eg ikkje lo av eit stunt fordi eg allereie hadde sett det. 

Eit anna minus var all den intense knitrelyden av snope- og chipsposar, samt hyppige spådommar om handlinga frå ein guterøyst bak meg ein stad. Høg mannslatter forstyrra ein smule og. Og lyden var visstnok ikkje den beste.

Men det var for all det kjekt for det. Og å sjå fleire dimensjonar i eit bilde gav kjensla av å sjå dette utanfor stoveglaset. Det blei aldri slik at eg tenkte "no kjem det ut or skjermen", men det var interessant. 
 
Gjengen som blei med :) Miriam, Trygve, Solveig og Ruben. 

Sommerfest på Skjernøya

12. juli var dro eg til Skjernøy utanfor Mandal der ein gjeng med gutar stilte med grill, mat, volleyball og vannaktivitetar. Kjempekjekt! Eg hadde ikkje vett til å seie nei, så eg måtte nesten prøv ut vannski, for første gong for min del.

I båten, spent på korleis dette vil gå... (Begge foto: Tommy Tofteland)
Dette var vel det høgaste eg kom meg opp på skiene. Var sinnsjukt tungt å halda fast i handtaket, så eg kom meg ikkje opp i ståande posisjon. Prøvde rundt fem gongar og var glad eg gav meg då, for diverse ubrukte musklar og betennelsar gav klar beskjed om at nok var nok. Men det var no artig å ha prøvd.

Seinere på kvelden blei det taco og fotball (sjokk!). Takk for ein flott dag!

tysdag 30. juni 2009

Sommartider...


Fra bursdagen min (søndag) på Skjernøy utenfor Mandal. Familien er på sørlandstur :)
Eg feira og bursdagen med mange venner på lørdag, på Hamresanden. Nydeleg dag med bading, grilling og leik. Takk til alle som gjorde dagen fantastisk!
Søndag kveld var eg altså med familien, der vi koste oss litt på båttur og sånn. Dessverre greidde eg å slå meg litt då eg skulle i land på eit glatt og knudrete berg, og landa på haka. Eg fekk heldigvis ikkje nokon hovudskade, så vidt eg veit, men litt skrubbsår på tærne og haka, og litt vondt i kjeven og hovudet. I dag er eg tilbake på jobb og det går foreløpig greit. Fin bursdag!
Eg har sommarjobb i Kristiansand som resepsjonist. Sjekk ferieleiligheter.no

tysdag 2. juni 2009

Posteksamensoppdatering

Då var engelsk årsstudium gjennomført og overstått. Herlege sumar! Pinsehelga var fantastisk, med varme, sol, bading og besøk av nesten heile familien på hybelen. Eg fekk litt brunfarge! Jadda!
No har eg ferie heime eit par veker før eg skal tilbake til Kristiansand for å jobbe. I Bergen er det 10 grader mindre enn Kristiansand, så eg må sjå langt etter bading her, men skal nok kose meg med å møte vener og slekt istaden. Ferie trengs!


Siste månaden har vore travel, med lesing og pugging til eksamen. Det var første gong eg feira 17. mai her i Kristiansand, men det var no fint. Kjipt med drittveret, men greit. Elles var me glade for at Rybaken vann Grand Prix (eller Eurovision som resten av Europa kallar det)


Så har eg fått smake på ekte kinesisk mat då eg vitja ei kinesisk klassevenninne. Dette er altså ein ball av svinekjøtt pakka inn i noko tynn deig. Dette skal varmes og dyppes i soyasaus. Veldig godt! Det var berre litt uvant å ete kjøt åleine, utan nokon form for ris eller noko attåt. Det var berre å hive innpå med kjøt :) For første gong var eg deltakar i CHRISCH-løpet som var arrangert til inntekt for CHRISCH (internasjonalt KRIK) sitt arbeid i Afrika ein plass. Grunna beinhinnebetennelse vart det berre gåing på meg, men eg greidde 3 rundar og ca 550 kr. Takk til alle sponsorar! Særskild takk til Oddrun og pappa, som sponsa mest :) Biletet er frå oppvarminga. Rundene var nok litt lengre enn dette: ca 500m. Poenget var å løpa så mange rundar som mogleg på 20 minutt.

torsdag 30. april 2009

torsdag 23. april 2009

Ei herleg stripe... lol!

Takk til Audi for  bloggen der du viste veg til denne fantastiske teikneserien! 
Sjå meir på www.reverendfun.com

tysdag 14. april 2009

Og der var påsken over gitt...

God overstått påske til alle :) Det var kjekt å vere ei stund heime att, møte vener og slappe litt av. Det var merkeleg å kome tilbake til Kristiansand i dag. Uvant med ein gong, men det tar seg nok raskt oppatt. No skal det trenast snart. Har komen igong med styrketrening, so da so! 
Biletet er utsikten frå rommet mitt heime. Kjem til å savne horisonten!

Då er det i gong med lesning til eksamen. Kjem nok heimom i begynnelsen av mai, då har vi jo fri :) Så er det semesterslutt i juni, og forhåpentligvis ein sommarjobb å gå til. 
Snakkes

laurdag 7. mars 2009

Ei historisk veke i briteland

Den siste veka gjekk utruleg fort. No sit eg på ei hytte i Stavern og kviler ut saman med dei tre jentene eg dro fram og tilbake til York med.
Mandag blei vi fotografert i vakre viktorianske kostymer. "Studioet" er i ei eldgammel gate i York som heiter Shambles. Det er forresten ei "must"-gate om du skal vitje denne byen. Her ligg ein butikk med heimelaga sjokolade, bokbutikkar, suvenirsjapper, pubar og tehus eg aldri rakk å besøke, koslege småbutikkar med alle slags artige ting i... Og Yorks visstnok beste ghost-walk startar i den eine enden.
Onsdag besøkte vi Haworth, staden der forfattersøstrene Charlotte, Emily og Anna Brontë levde og skreiv sine berømte romanar "Jane Eyre", "Wuthering Hights" osv. Eg har ikkje lest bøkene, men sett film og tv-serie. Det var interessant å sjå ein heim frå 1800-talet, og omgjevnadene som visstnok ikkje hadde forandra seg så mykje sida den gong Brontë-søstrene gjekk der og steig. Faren var prest i kyrkja like ved. Mellom kyrkja og huset deira ligg ein mosegrodd, gammal kyrkjegard, der kråker skrik høgt. Jentene døde dessverre i ung alder, men sikra sitt ettermæle med å skrive romanane sine.
Deretter dro vi til Saltaire, ein by som vart bygd opp av Titus Salt på 1800-talet. Han satsa på alpakkaull, og designa ein by som innehaldt fabrikk (bildet over), kyrkje, badehus, sjukehus, skule, eldreheim og hus til arbeidarane. Husa vart installert med eit betre kloakksystem enn dåtidas standard, og det var fråvær av puber der alkohol kunne gje arbeidarane dårlege vanar. Det verka nesten som ein slags mønsterby.
Men Titus hadde nokre rare nykker han og, sjølvsagt. Det var strenge reglar for alt mogleg, og i badehusene kosta det pengar. Men absolutt eit døme på korleis kapitalisme kan brukast til å betre kåra for andre, og ikkje bare til å kare til seg mest mogleg. Rett og slett eit lys i mørket den industrielle revolusjonen la ned over vanlege mennesker. Då vi vitja fabrikken hans, var den (jaffal delen vi var inne i) omgjort til kunstmuseum og bokbutikk. Og like utanfor var det ein pub som heitte "Don't tell Titus"... Litt humor har dei jaffal, britane.

Om kvelden fekk fem av oss komme på tebesøk til ei eldre britisk kvinne i heimen hennar. Det var kosleg å få sjå innsida av eit av dei mange murhusa vi har studert dei siste vekene. Ho budde der med to hundar, og hadde visst hatt besøk av norske studentar fleire gongar. Vi fekk god yorkshire-te, rundstykker, og to deilige kaker ho hadde bakt. Etterpå viste ho oss bilder faren hennar hadde malt, og eit album han hadde laga etter ein tur i Noreg. Kjekt å møte nokre lokale og.
Torsdag tok vi turen på York Castle Museum. Det blei dessverre ikkje tid til Jorvik vikingmuseum; eg blei nesten litt lei av alt det gamle etter kvart... Særskild sidan eg var litt smådårleg. Jaffal, på Castle Museum kunne ein brukt mange timar på å studere gamle ting og tang, klede, vaskemaskinar, rustningar frå 1600-talet, moten på 70-talet, det gamle fengselet i kjellaren, utviklinga på hygienefeltet, leikety dei siste 50 åra, ei gate som var gjenskapt slik det var i viktorianske tider på 1800-talet...Det var også ein eigen utstilling om 60-talet, med Beatles, mote, ein fullt funksjonell jukeboks, ulike filmar osv. Verdt ein kikk om du tar turen til byen.

Det finaste tehuset i York, eller teashop som det heiter i England, var visstnok Bettys. Eg og Maren rakk ein times teslurping der før vi skulle på middag med heile reisefølget på puben Kennedys. Eg føler at te generelt er ein smule oppskrytt. Yorkshire-teen er ålreit, til og med med litt melk oppi. Den teen eg fekk på Bettys var og grei, men med lite smak. No er det kanskje slik at grønne teer smaker mindre, men for min del kunne dei godt å smakt litt meir, helst uten hjelp av enorme sukkerbiter. Jaja.

Vi fekk utruleg nok tak i ein politimann med kul hatt, og då måtte vi nesten ta bilde...

Siste dagen, fredag, tilbrakte vi på reisefot.
Vi måtte ut av rommene våre kl. 09.00, og hang på togstasjonen til toget gjekk 12.53. Eg og Maren tok ein tur på bymuren imens, sprang og hoppa i vårsola. Det var fantastisk artig. Må oppleves! :) Så var det nokre timar på Stansted flyplass utafor London til flyet gjekk ca kl 19.00. Eg hadde tenkt å handle sjokolade på tax-free, men det var rett og slett ikkje interessant. Eg har ete så mykje sjokolade denne veka, at no var eg nesten litt lei. Men eg savner ein sjokolade fra Hotel Chocolate (dyrtdyrt!), det var kirsebær blanda med kvit sjokolade, miksa med brun sjokolade... Det var den beste eg har smakt!

Så no eg er altså tilbake att til studier og greier. Motivasjonen er ikkje heilt på topp, men det skal no uansett bli greit å kome tilbake til normalen. Gler meg vanvittig mykje til våren!

måndag 2. mars 2009

Britiske studier i praksis

Då har eg vore i York i over ei veke. Det er kjekt å oppleve den britiske kulturen, og eg er nesten blitt van med å sjå til høgre først når eg skal over bilvegen. Det å sei "thank you" og "sorry" er også blitt meir naturleg, men det er enno ikkje heilt greit å vite om ein bør sei "thank you", "cheers", "you're welcome" eller noko anna når ein skal sei "værsågod".
York er ein nydeleg by med ein god del gamle bygningar. I førre blogginnlegg var eg ein smule smålei all mursteinen, men no er det meir sjarmerande. Byen er mest kjend for York Minster, den største gotiske katedralen i Nord-Europa. Ta ein virtuell tur her.
Kvar kveld er en Evensong, dvs ein mini-gudsteneste med eit lite gutekor. Eg var der hin dagen, og det var utruleg vakkert. Katedralen er enorm. Då eg skulle opp i tårnet, var det så vidt eg rakk den siste turen den kvelden, så eg sprang opp dei første av dei 275 trappetrinna for å ta att resten av gruppa. Då eg fann ut at turen bestod av stort sett trappetrinn, tok eg det meir med ro... Det var ein fantastisk utsikt over byen. Må oppleves!
Då eg dro frå det blide sørland i slutten av februar var det snø over alt. Her i England er derimot våren godt i gong. Snøklokker (white drops) og påskeliljer veks om ein annan og det hoppar kaninar overalt. Det er ikkje sommartemperatur enno, men bles litt surt, unntatt når sola kikar fram frå skydekket innimellom.
So langt har eg
- kjørt dobbeltdekkere (toetasjers buss)
- kost meg i små og store butikkar med alle slags dingsar i.
- besøkt ein pinsemenighet og ein statskyrkjelyd. (søndag igår) Begge var levande og det var givande å besøke dei.
- shoppa; klede, snop, bøker, cder, ein bruktfilm (Star Trek Generation :) ), signeringslakk,
- gått på kino: The Curious Case of Benjamin Button. Trist, men gripende. Det kjekkeste var den halve timen med reklame først. Skikkeleg underhaldning! Norsk kinoreklame har mykje å lære i den gården!- brukt ein god del penger...
- sendt nokre kort til familie og vener. Håper dei har komt fram.
- blitt fotografert i viktoriansk kjole, saman med klassekameratar. dyrt, men kjekt å ha. (se under)
- bodd på ein bokbutikk i to timar. kosleg! eg endte opp med å kjøpe eit notehefte for jazz og læring i improvisering. Gler meg til å spele piano att!


Gode sider med England:
-god sjokolade :)
- den enorme høfligheten.
-sjarmerende bygninger
-levende menigheter
- cookie dough! namnam.. men dyrt.
- mange kjolebutikker :)
- disney store!
-Fairtrade over alt. Eg trudde Norge lissom var flink til sånt, men vi heng laaangt etter England jaffal. Her er det eigne Fairtrade-butikker, Starbucks har FT-drikke, ein finn FT i alle slags butikkar, både supermarked og bokbutikkar.
- gamle telefonkiosker! og postkasse-tønner! fantastisk sjarmerende.
- intet motepress. Eg var redd for at eg låg langt bak i motebildet ift England, men har ikkje merka den store skilnaden. Studentane vi møter kler seg nett så slaskete som dei vil. Det er mykje same stilen som i Noreg, om det er nokon.

Rare sider med England:
- når ein skal vaske nevene er det ein spring for kaldt vatn og ein for varmt vatn. Kvifor ikkje bare ha ein, der ein også kan få lunka vatn!
- elendig kakao
- pubkultur. (vurderte å putte den på lista over, men det vart så mykje der :) ) her er det puben ein møtes på over ein kopp kaffe eller sterkare saker, for å snakke om livet. Etter gudstenesta gjekk dei kristne på pub for å henge litt. Vi har ete på pub nesten kvar dag. God og billeg mat. Ein har eit mykje meir naturleg forhold til alkohol, virker det som.)
- Nesten alle matrettar ein kjøper på pub inneheld erter og pommes frites. Kva med litt variasjon, hæh?

torsdag 26. februar 2009

I York, i York!

Heisann, ja daa sit eg paa Univerisity of York og skriv. Har vore her sida soendag og skal vere her i ei veke til. Vi er paa studietur med engelskklassen ved UiA, og storkoser oss paa oppdagingstur og shopping i koslege smug med gamle hus. Kvar dag har vi interessante forelesningar med artige britar, som held paa saa lenge at vi knapt rekk noke shopping foer alle butikkane stenger kl17 eller 18. Biletet er frå sightseeing på den gamle bymuren. 

Sidan studiet kan vere ein del av laerarutdanninga var det igaar avsett ein dag til skulebesoek paa britiske barneskular i Bradford utanfor Leeds. Eg og tre andre blei sendt til ein kosleg skule der vi skulle halde presentasjonar for klassar paa 7-10 aar. Me trudde paa foerehand at det var snakk om fire presentasjonar, saa vi oevde inn dramatisering av folkeeventyret "Guten som kappaat med trollet", folkesongen "Kraakevisa" og laga til nokre bilete vi skulle vise fra Noreg. Naar vi kom fekk vi vite at vi skulle ha 8 klassar. Dvs 8 gangar ein halv time! Eg vart skikkeleg utsleten i loepet av dagen, men det var ufatteleg artig :)

Det var deilig aa kjenne at kan laere fraa meg noko. Barna var utruleg soete og var heilt med og stilte spoersmaal. Dei aller fleste hadde etnisk bakgrunn fra India og Pakistan osv. Dei hadde hatt litt om vikingar, saa dei visste litt om Norge, men ikkje mykje. Ingen hadde sett kongefamilien foer, ingen ante kor Norge var i forhold til England osv... Kjekt aa promotere landet litt :)

Vi var skikkeleg populaere. I lunsjen maatte vi gaa gjennom skulegarden for aa hente mat, og alle ungane ropte og vinka og kom bort til oss. I den siste klassen vi var ville alle ha autografene vaare! Foelte meg skikkeleg eksotisk...

Det var synd vi ikkje fekk sjanse til aa observere saa mykje, sidan vi hadde full rulle. Men vi fekk jaffal med oss at disiplinen blant barna var utruleg god. Dei kunne verte livlige og opproemte, men roa seg med eitt daa laeraren sa ifraa. Alle fulgte med og dei stilte gode spoersmaal. Eg har tenkt at eg aldri skal bli laerar, men som ei i klassen sa paa bussen tilbake til York: Eg kunne kanskje blitt laerar i England. (kanskjekanskjekanskje.)

Eit anna aspekt ved den engelske skulen er den fleirkulturelle og multireligioese elevmassen. Det var baade etniske britar, indere, pakistanarar, og sikkert fleire land representert. Det var kristne, hinduar og muslimar om ein annan. Og det fungerte, saa vidt me kunne sjaa.
Og dei var ikkje redde for aa snakke om det. Ein laerar gjekk med kors om halsen, eit par smaajenter gjekk med hijab og dei fortalde villig om sine nasjonal- og religioese drakter daa vi viste fram bilete av norsk bunad.

I Noreg er det politisk korrekt aa skjule saa godt ein kan at ein staar for noko. Aa vere verdinoytral er det beste ein kan vere, for daa stoyter ein ikkje nokon. Eg tykkjer dette er ein feil veg aa gaa i moete med andre kulturar og religionar. Det er fullt mogleg aa respektere andre sine standpunkt medan ein sjoelv har sine eigne...

laurdag 31. januar 2009

Vinter på Sørlandet

Fantastisk å endeleg sjå masse snø på ein gong! Kristiansand er på mange måtar kald, men har på ingen måte jevnt med snø om vinteren. Dei to førre åra har det gjerne kome ein halvmeter med snø på ei natt, som så forsvinn etter to veker. (Noko som forøvrig ikkje har skjedd så langt i år.) Litt greit å ha variasjon, men det kunne godt vore meir snø her. 

Så hin helgen dro eg litt lenger inn i landet, til mine kjære slektningar utanfor Lyngdal. Og der dei bur, var det jammen meg santen snø! Og kram snø til og med. Eg og mi kjære kusine Cecilie  (under) koste livet av oss. 
Også laga me ein snømann. Nokon som kan sjå kva den skal forestille? 



Konsert med Tommy Tokyo

Ja, du leste riktig. Det fins ein norsk artist som kallar seg Tommy Tokyo. Eg har ikkje forska på namneopphavet, så årsaken får vi hellar kome tilbake til. Eg såg reklame for cden hans på tv, og tenkte "hehe, litt sånn harrymusikk sikkert." Men så såg eg ein plakat på universitetet, der det blei annonsert ein gratiskonsert med Tokyoen sjølv, på vår eigen studentpub! Tommy Tokyo & Starving For My Gravy, for å vere heilt nøyaktig. 
Og sida det er langt mellom gratiskonsertane (så vidt eg veit jaffal), så måtte vi jo nesten kome oss av garde. 

Vel ein god time etter at konserten skulle ha begynt, kom endeleg bandet opp på scenen. Eg hadde plass heilt framme, der eg forventa å ha god utsikt, men så hadde Tommy sjølvsagt satt opp ein ropert på eit stativ i augehøgde, mellom meg og han. Så store delar av tida var anledet hans rett og slett gøymt bak roperten, med mindre han ikkje song, eller snakka inn i roperten. Jaja. 

Musikken var... sær. Eg aner ikkje korleis eg skal karakterisere musikken hans. Eg er ingen musikkjournalist. Men det var originalt og artig. Gjer opp di eiga meining på  http://www.myspace.com/tommytokyo. 

Hybelretten 2

Smørbrød! 

Ta ei skive, gjerne ei rista grovbrødskive, smør på til dømes pesto, urtekremost eller smør. 
Så kjem eit lag med salatblad, før du slenger på ein god ost og eit kjøttpålegg, som fårepølse eller krydderskinke. 
Deretter legger du på tomat, agurk, sukkererter, vårløk eller kva som måtte falle i smak. 
Til slutt topper du med gode krydderier, som pizzakrydder, oregano, kvitløk, gressløk, persille, pinjekjerner, etc. 

Og dermed har du ein veldig god lunsj :)